Når Gunn Hellebø Hilde legger ut på sin sjette tur fra Trondheim til Oslo, er det med et rent jentelag, det første i rittets nesten 50 år lange historie. Hun trives godt i Styrkeprøven, men trengte en ny og annerledes utfordring for å legge ut på 54 mil en gang til.

Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv/ publisert i aprilutgaven til På Hjul

– Det var mest av ren nysgjerrighet jeg meldte meg på dette jentelaget. Jeg ville prøve noe annet, sier Hilde, som bare har gode minner fra turene med gutta i Rye 16 og Rye 17.

Skjønt hun har ikke vært eneste høne i kurven. Normalt har det vært pluss-minus tre jenter i puljene hun har syklet med.

Verken distansen eller tidsmålet bekymrer Hilde. Jentelaget har 18 timer som mål, og det gleder Hilde seg til.

– Før har vi syklet på rett over 16 timer, men med 18 timer blir ikke snittfarten fullt så høy, sier veteranen, som har regnet ut at jentene må holde rett over 30 km/t i snitt for å nå 18-timersmålet.

Hilde er mest spent på hvordan rulla og samspillet i laget vil fungere. Jentene bor såpass spredt at de bare får noen få sjanser til å trene med hverandre før de står på startstreken i Trondheim 28. juni.

– I Rye har rulla bare gått av seg sjøl, sier Hilde.

VIND, REGN OG SLUDD

Hilde vet at værgudene kan kaste mye dritt på dem, og vind, sludd og regn kan gjøre turen både tung og skummel.

– Blir det mye regn og glatt lurer jeg på hvordan laget fungerer, om noen er usikre og vi får oppbremsinger. Da er det fort gjort at det skjer noe, sier Hilde.

– Sterk sidevind er pyton, da blåser du nesten av vegen. Motvind er bare tungt. Og det blir jo litt annerledes med et jentelag. Vi må dra dette toget alene. Blant gutta kan du pakke deg litt inn i gruppa hvis det blåser for ille, sier Hilde, som også har dyp respekt for kulde.

– Blir du våt, blir du fort kald. I 2012 hold jeg på å fryse i hjel på Minnesund. Da måtte jeg ha hjelp til å få av meg hanskene og få på meg tørt tøy. Da føler du deg liten, minnes Hilde.

– Det kan jo bli for varmt også, og det har sine utfordringer. Men det har jeg aldri opplevd i Styrkeprøven, legger hun til.

GRÅT DA HUN PASSERTE SIEMENSBYGGET

Hilde kjenner ingen som ikke har det vondt på under Trondheim-Oslo.

– Hvis du spør folk der og da etter målgang, er det ikke en ny runde de drømmer om, sier Hilde.

Men det er de gode minnene som sitter igjen etter turen.

– Den mestringsfølelsen du får når du går over mål etter en slik tur, den er sterk, og den vil du ha igjen. Den første gangen jeg syklet Trondheim-Oslo, da spratt tårene da vi passerte Siemensbygget, sier Hilde.

FULL FORSTÅELSE PÅ HJEMMEBANE

Det krever sin kvinne å sykle 54 mil, og treninga er ikke gjort i et skippertak. Det ligger mye og systematisk trening bak prosjektet, og en familie som støtter opp og godtar at det går med MYE fritid inn mot rittet.

Når vårsesongen er i gang for fullt, regner Hilde med at hun kommer til å legge ned rundt 14 timer i uka på trening. Noen av dem får hun ”gratis” i form av sykling til og fra jobb.

– Jeg er av den sorten at dersom det sprutregner om morgenen, så skal det mye til at jeg sykler til jobben, ler Hilde, som av erfaring vet at det betyr jobbsykling tre-fire dager i uka i snitt.

Utenom transportsykling pleier hun å være med på tre fellestreninger i uka med Rye 16, og supplerer med litt styrke.

– Vi sykler mye både jeg og mannen min, og nå som ungene har flyttet hjemmefra, kan vi gjøre mer som vi vil, smiler Hilde.

Hun legger til at mannen har syklet Trondheim-Oslo sju-åtte ganger før, og syns det er helt greit å være mannskap for Team GirlPower i år.