Hjulsett med kassett, dekk og slanger til ivrig Rye barn/ungdom. Førstemann til mølla
Du er her
Velkommen til Rye17!
| Lagets mål er å kjøre Styrkeprøven på 17 timer, dvs med en snittfart på 31 -32 km/time. Dette målet er oppnåelig for de fleste som har godt treningsgrunnlag og som deltar på alle lagets treninger fra påske til Styrkeprøven Dessuten er det vårt mål at hele 17 timers laget skal fullføre Styrkeprøven samlet. |
| Lagledelse |
| Lagledelse er de to herrene Gunnar A. Gulliksen og Bjørn Ulsaker. Les mer om Gunnar A. Gulliksen på denne linken! Kontakt med lagledelsen kan gjøres på e-post [email protected]. |
| Lagkjøring - prinsippene for kjedekjøring |
| Det sykles på to rekker. Den ene rekken (vanligvis den høyre) er fartsholder og sørger for å holde den til enhver tid korrekte hastighet, avpasset etter terreng, vindforhold og lagets kjørestyrke. Den andre rekken - transportrekken (vanligvis den venstre) - kjører hele tiden med en noe lavere fart og intensitet, og gir rytteren det nødvendige pusterom inntil han skal inn i fartsholderrekken igjen. Det skal kjøres på en så energiøkonomisk måte som mulig. Et godt prinsipp å ha med seg, spesielt på de virkelig lange rittene er at det handler om å spare på kreftene - ikke bruke dem. Dette betyr at den enkelte rytter forsøker å kjøre så teknisk riktig som mulig, med hensyn til sittestilling og tråkkfrekvens, samtidig med at rytteren sørger for å holde hjulet foran med liten margin for å minske luftmotstanden. Det unngås imidlertid å stresse for mye med dette da dette går ut over teknikken og sikkerheten, og den enkelte rytter forsøker å holde humøret oppe både hos seg selv og sine lagkamerater. Husk at gruppesyklingens fordeler ikke bare er redusert kraftforbruk og minske luftmotstanden, men også få en god ånd og et godt humør i rekken! Dette er den enkeltes ansvar. Intensiteten i fartsholderrekken skal hele tiden forsøkes å holdes så konstant og så jevn som mulig. Det skal ikke være umotivert fartsøkning av den enkelte rytter når rytteren er fremme og drar, og det tas hensyn til bakker slik at farten senkes og intensiteten er tilnærmelsesvis den samme. Tenk hele tiden på konsekvenser videre bakover i rekkene når bakker, svinger o.l. forseres. Det viser seg i de tilfelle hvor farten i en lengre motbakke er f.eks. 2 km/t for høy, så vil dette ofte gi seg utslag ved at hastigheten er 5 km/t for lav når en kommer på flatene. Da er det brent for mye krutt i bakkene! Jevnheten i gruppa skal medføre at ingen får en rykkete ferd langs veien. På et så langt ritt som Trondheim - Oslo skyr vi melkesyren som pesten - jevnhet og fornuftig tempo i bakkene er derfor svært viktig. Her er det utholdenhet som gjelder. Når rytteren i fartsholderrekken kommer fram som førsterytter, kan det være lurt å legge merke til hastigheten, slik at denne verken økes eller senkes. Rytteren legger seg over som første rytter i transportrekken, og intensiteten avpasses i forhold til denne rekken. Dette kan en gjøre ved at en "står over" et tråkk. Farten vil da reduseres tilsvarende tempoet i transportrekka. Vær imidlertid obs. på vindens innvirkning og terrengets utforming (opp- eller nedoverbakke) når det gjelder dette forholdet. Musikalsk i forhold til andres fart kombinert med evnen til å forstå vind og terreng og hvordan dette påvirker din egen fart, er nøkkelen til suksess i denne sammenheng. Når du ligger som siste rytter i transportrekken, skal du over i fartsholderrekken. Samtidig med at du glir over i fartsholderrekken, varsler du siste rytter i transportrekken ved å gi et signal, helst rope navnet hans, slik at han er forberedt på at han skal over i fartsholderrekken og dermed unngår å måtte foreta en rask fartsøkning for å tilpasse seg fartsholderrekkens hastighet. Det er av hensyn til jevnheten i gruppa svært viktig at det ikke oppstår misforståelser, og at siste mann ikke er i tvil om når han skal inn i fartsholderrekka. Skulle det av en eller annen grunn bli brudd i kjedene slik at det blir avstand mellom rytterne, skal denne avstanden trås rolig inn med minst mulig fartsøkning, slik at det ikke blir strikkeffekt i kjeden. Enhver nedbremsing, fartsøkning eller reetablering av kjeden skal alltid skje i et jevnt og rolig tempo. Dette gjelder også ved f.eks. punktering. Dersom det ropes om redusering av farten eller det gis andre beskjeder fram i rekka, må en ikke plutselig slutte å trå. Dette er ofte årsak til velt - husk at enhver fartsendring skal skje rolig! De to rekkene ligger så tett inntil hverandre som mulig, eller så tett som gruppa finner trygt og hensiktsmessig. I fronten av kjeden bør rekkene ligge så tett at det ikke slippes mer luft mellom rekkene enn absolutt nødvendig. Bakerst i kjeden blant de siste 2 -3 rytterne i to rekkene er det noe mer avstand, noe som gjør det enklere når en skifter fra den ene rekken til den andre. Ved kjøring i utforbakke må frontrytterne i begge rekker trå. Dette er spesielt viktig dersom det er motvind. Husk også at noen ryttere er lettere eller tyngre enn andre - dette må det også tas hensyn til. Når en igjen kommer utpå flatene må frontrytterne holde litt igjen, da det gjerne blir noe strekk i kjeden, slik at kjeden raskest mulig blir effektiv igjen. Det samme gjelder i veikryss, rundkjøringer o.l. Det hjelper bra å ha øyne i nakken, men unngå for all del å snu deg mer enn absolutt nødvendig - vær konsentrert! Kommuniser! Motbakker byr på utfordringer, også for kjedesyklingen. Vi tar konsekvensen av dette og "låser kjedet", dvs. stanser kjedebevegelsen. Kjedet kjøres inn i bakken et stykke slik farten ikke stopper helt opp. Hvor langt inn i bakken farten holdes, er avhengig av kjedets lengde. Målet er å unngå at de bakerste må bremse for deretter å måtte øke farten i bakken. Når kjedet låses, kjører de to første rytterne ved siden av hverandre, og intensiteten forsøkes holdt på samme nivå som når kjedet gikk. Dette medfører at farten må senkes, og her må den enkelte rytter bidra til å finne "riktig" fart. Kommuniser med hverandre! Det er viktig at alle rytterne holder sin plass i de respektive rekker, slik at kjedekjøringen kommer i gang raskest mulig etter bakken. Kjedekjøringen starter først når de siste rytterne i begge rekkene er godt over bakketoppen, og det er frontrytternes ansvar å ikke øke farten for fort når de er kommet opp bakken. Bakerste mann gir tydelig signal når han er oppe, beskjed gis evt. fram i kjedet. Når kjedet er langt, kan sistemann i kjedet ligge midt i bakken når førstemann er over toppen, og det vil være nesten umulig å følge dersom farten økes med en gang første mann er over toppen. Alle mann skal være ute av bakken når farten økes!!!! Husk at også denne fartsøkningen skal skje jevnt og rolig! Hva vi ikke gjør i kjedet Vi spytter ikke til alle kanter. Å dusje i lagkameratenes kroppsvæsker setter ingen pris på. Skal du spytte/snyte deg, så sikt på ditt eget forhjul, og kun deg selv tar imot det som måtte komme. På samme måte tømmes nesen når du er bakerst! Ta hensyn til vindforholdene. Drikke og spise i kjedet gjør vi når vi ligger i transportrekken og så langt tilbake som mulig. Mister du en flaske i feltet når du ligger først, kan det gå riktig ille. Vi skifter ikke fra den ene til den andre rekken uten at det er vår tur. Skal du stå og trå, så reis deg samtidig med at du har kraften på pedalen når den er på topp. Dersom du reiser deg for å stå og trå samtidig med at du unnlater å trå, vil sykkelen automatisk miste fart, og rytteren bak deg kjører inn i ditt bakhjul. Dette er det vanligste feilen som blir gjort som forårsaker velt, og som vi for enhver pris må unngå. Husk også å beholde tråkket når du setter deg igjen slik at du heller ikke da går bakover i forhjulet til rytteren bak. Vi kjører ikke fra de andre i motbakkene. Plassen skal holdes i kjedet! Hold blikket framover. Å snu seg medfører så godt som alltid en ufrivillig bevegelse i styret. Vingling i kjedet skal ikke forekomme. Her finner du årsaken til mange velt! En god rytter er en konsentrert rytter. Det er svært viktig at du sykler forutsigbart. Hold en stø kurs, ikke vingle, hold et jevnt tråkk. Husk - jevnhet! Prioriter sikkerhet - ikke ta sjanser. Et velt i gruppa er garantert ingen smart måte å komme seg raskt fram på! Det er viktig at du ligger rett bak rytteren foran deg. Du må aldri skli opp på siden av hjulet til rytteren foran deg. Du har ingen garanti for de manøvre denne rytteren vil foreta seg. Dessuten skaper en rett rekke bedre oversikt for alle ryttere i kjedet. Dette var noen grunnleggende regler og prinsipper for kjedekjøring. Innen de forskjellige grupper kan det i tillegg avtales andre og kanskje avvikende regler. Reglene over kan være en god veileder for alle. Allikevel, de viktigste prinsippene er uansett regler:Skal vi bli bedre må vi hele tiden lære. Lær av problemer som oppstår; hvorfor ble det en luke akkurat nå? Hvorfor ble det strekk i gruppa? Hvorfor oppsto det trekkspilleffekt nå? Hvorfor mistet vi all farten? osv. osv. Den enkeltes læring av erfaring underveis, på fellestreninger langs veien er det viktigste bidraget til at gruppa som helhet skal utvikle seg videre til å bli best mulig på kjedekjøring! Snakk sammen! Gi både positive og negative tilbakemeldinger. De andre i gruppa vil ikke få anledning til å rette opp feil i sin kjøring uten at du tar ansvar for å gi tilbakemelding. Samtidig er det viktig å gi positive tilbakemelding på kjøring som har positive konsekvenser for gruppas kjøring, f.eks. kjøring inn i bakkene, over bakketopper, fart i bakkene. |
| Treningsopplegget |
| Fellesopplegget for trening vil du kunne følge i aktivitetskalenderen 17 timer. Viktig å merke seg. Oppmøtested, det kan være forskjellig fra gang til gang. Tid kan endres. Antall mil kan endres ut fra værvarsel. Så følg nøye med i aktivitetskalenderen. En treningsuke ser slik ut: Søndag Rolig langtur, her er det viktig at farten er rolig. Midt i økten vil lagleder gi beskjed om at tempo skal økes 1 time. Etter denne timen skal farten reduseres slik at vi kjører rolig til mål. Det skal være markert forskjell på tempo. Tirsdager God fart mesteparten av tiden. Her vil det variere med høyt tempo deler av strekningen. Ofte deler vi inn laget og kjører lagtempo. Dette kan variere fra gang til gang, men poenget er at man skal bli vant til høyt tempo. Det er ikke krise å bli kjørt av, alle kan ha en dårlig dag, men man vil merke utover våren at man holder lenger fra gang til gang. Torsdager Denne treningen er individuell, og ment for å øke din kapasitet. Treningen forteller deg hvordan du utvikler deg som rytter i sesongen. Viktig trening. Vi varmer opp, kjører ofte partempo med en rytter du er jevngod med. 3 repetisjoner av ca. 5-7 minutter. Så bakkedrag. Her begynner vi med 3x4 minutter og øker til 5x4 minutter bakkedrag. |
| Målsetting Styrkeprøven |
| I år som vi har både 15-17-19 og 20+ vil vi prøve å være veldig tydelig på hvilke nivå laget kjører på. Vi satser på 17 timer i normalt vær. I dårlig vær med motvind kan vi komme fra 30-45 minutter senere i mål. I godt vær med medvind, vil tiden kunne bli rundt 16.30, noe vi kjørte på i 2005. Alt dette avgjøres av lagets kjørestyrke og at rytterne velger det laget som kapasitet tilsier. Det er fullt mulig å bytte lag. Går det for fort, 19 timer, går det for sakte, 15 timer. Følgebiler, pauser under Styrkeprøven, hva man har med, hva man spiser og drikker o.s.v. kommer vi tilbake til. |
Groups audience:
Group content visibility:
Offentlig - alle kan lese
