Du er her

Om syklister i veibanen

Også i år dukker det stadig opp debatter i ulike fora om bruken av veibanen, og som vanlig er det den evige kampen mellom syklister og bilister som er tema. Tidlig i vår fulgte vi en heftig debatt i de lokale avisene i Drammen og Lier, nå dukker temaet opp igjen i Vesterålen. Men endelig har en juridisk kyndig og samtidig sykkelinteressert person skrevet en juridisk betenkning på temaet om syklister i veibanen. Kan landeveissyklister sykle i veibanen fremfor gang- og sykkelstier? Er det anledning til å sykle to og to i bredden i veibanen?
 
Ja, på begge spørsmålene sier Bjørnar Eirik Stokkan, nestleder i Tromsø Cykleklubb og samtidig jurist og dommer. Bjørnar Eirik Stokkan har også i sitt arbeid forelagt spørsmålene til politimesteren i Troms, Truls Fyhn, som bekrefter at det eksisterende regelverket kan tolkes slik.

Dette er meget interessant for oss landeveissyklister. Det skjer nesten på hver eneste treningstur at noen bilister med vilje ikke viser god nok hensyn til sine medtrafikanter på sykkel. Det er fortsatt for meg et stort under at det ikke har skjedd mer alvorlige ulykker i sammenheng med treninger i Rye på landeveien. Trolig skyldes dette mest at syklistene har klart å forutse farlige situasjoner og reagerer instiktivt og korrekt.

Debatten i Vesterålen kan leses her.

Det som også er interessant er at NCF har uttalt seg veldig dårlig til den lokale avisen i Vesterålen. Trygg Trafikk har et mer positivt syn på syklister i veibanen enn det Heikki Dahle i NCF uttrykker i intervjuet.
 
Syklister i kjørebanen. Hva sier gjeldende forskrifter?
Skrevet av Bjørnar Eirik Stokkan, nestleder i Tromsø Cykleklubb. Utdannet jurist og jobber som dommer.
Foranlediget av utallige små og større konfliktsituasjoner samt ukvemsytringer mellom veifarende bilister og syklister, har jeg sett nærmere på hvilke formelle regler som gjelder for syklistene når disse ferdes langs våre veier. Jeg er medlem og nestleder i Tromsø Cykleklubb, ved siden av å være jurist og dommer.

For det første må det slås fast at en sykkel er et kjøretøy i vegtrafikklovgivningens forstand. Dette følger klart av trafikkreglene. Syklisten er, når vedkommende sitter på sykkelen, kjørende, og skal forholde seg til reglene for disse. Syklist som leier sykkelen ved sin side, er derimot gående.

Alle kjøretøy, herunder altså også sykler, skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller på gangveg, jf. trafikkreglene § 4. Plasseringen i kjørebanen skal være som for andre kjøretøy, likevel slik at sykkel kan ferdes på veiens skulder, noe andre kjøretøy ikke har anledning til. Sykkel kan også ferdes på gangsti, herunder gang/sykkelsti, men bare dersom gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for de gående. Sykling på gangsti og lignende skal foregå i tilnærmet gangfart, og syklisten har vikeplikt for de gående. Dette betyr at transportsykling over gangfart (5-8 km/t) bare unntaksvis kan skje på områder hvor det også ferdes gående. Det er syklisten som har valgretten i forhold til hvor en vil ferdes. Andre kjørende, herunder andre bilister, kan ikke kreve at syklister skal fravike kjøring i veibanen.

Et annet spørsmål som nok ofte er kilde til irritasjon blant bilister, er syklister som i treningssammenheng sykler to i bredden. Trafikkreglene inneholder ingen regler om dette. Reglene om forbikjøring får ikke anvendelse fordi disse bare gjelder der kjøretøyet krysser midtlinjen, og kjører i motsatt kjørebane. En syklist kan, som motorkjøretøy, foreta forbikjøringer hvis forholdene tillater det, og under samme regler for aktsom kjøring som øvrige kjøretøy.

Trafikkreglene er svært detaljerte, og fravær av regulering av dette spørsmålet tilsier at det ikke som utgangspunkt er forbudt å sykle to i bredden. Det er gitt en egen forskrift om konkurransekjøring, herunder sykkelritt, på veg åpen for alminnelig ferdsel. I forskriften gis politiet kompetanse til å fravike deler av trafikkreglene til fordel for avvikling av slike ritt. Av forskriften § 3 om særregler for sykkelritt, følger det at fellesstart (gruppesykling i felt) og andre måter å sykle på med mer enn to i bredden, bare kan gjøres når politiet har gitt tillatelse til avvikling av slikt ritt. Det betyr at dersom en vil sykle mer enn to i bredden, må det gis særskilt tillatelse fra politiet. Sykling med inntil to i bredden, krever ikke slik tillatelse, og er altså tillatt. Jeg har forelagt dette som spørsmål til Politimesteren i Troms, Truls Fyhn, som bekrefter at reglene er slik å forstå. Det betyr at syklister under treningssykling kan velge å sykle to i bredden mens de kjører såkalt kjedekjøring eller lagtempo. Reglene om aktsom ferdsel gjelder naturligvis fortsatt, og dersom forholdene tilsier det (smal veibane eller mye trafikk), bør syklistene plassere seg på en slik måte at de er til minst mulig hinder for den øvrige trafikk.

Tromsø Cykleklubb tilstreber gjennom holdningsskaping og opplæring av sine medlemmer, å skape trygge og gode forhold i trafikken. Under trening venter vi normalt til vi er ute av de mest trafikkerte områder før vi går over til formasjoner med to i bredden, og vi avslutter formasjonskjøringen på vei hjem når forholdene tilsier det. Bilistene må finne seg i at de blir hindret av syklister i grupper og formasjoner som nevnt, likesom de må finne seg i å bli hindret av saktekjørende traktorer, mopeder eller store kjøretøy som trailere og annet. Syklistens plass er først og fremst i kjørebanen. Syklisten har plikt til å kjøre der dersom farten er over tilnærmet normal gangfart. Bilister som "huter" syklisten over i gang/sykkelsti, krever i realiteten at syklisten skal begå brudd på trafikkreglene.
 
Groups audience: 
Group content visibility: 
Offentlig - alle kan lese