Det var en varm og veldig vindfull dag på lørdag. Det hadde visst ikke hvert så mye vind på 5 år. Varmt er det alltid. Målet var å slå rekorden til Arild Tveiten på 9.29, men tatt i betraktning det som skjedde underveis og forholdene, er resultatet akseptabelt. Den beste norske tiden og inne blant de 200 første og nr 38 i min klasse, den største, er ikke aller værst.

Kristin Lie kom på 3. plass i sin klasse, også den største blant damene, som er veldig sterkt! Dette til tross for en sykkelvelt tidlig på syklingen.

Craig Aleksander vant, og 3.plass fra ifjor Thorbjørn Sindballe ledet klart etter syklingen. Men så møtte han veggen og løp maraton på 3.50.. Han endte på 59. plass.
Nærmere 100 personer valgte å bryte.
Stemningen i svømmebukta før startskuddet var elektrisk. Proffene startet 15min før oss.
Svømmingen startet bra, og jeg brukte litt mindre enn jeg hadde trodd uten vårdrakt. Oppe av vannet 1.03 er jeg fornøyd med, selv om det var langt ned på lista her nede. Men svømmingen er ikke viktigst, bare ikke tape for mye slik jeg ser det.

Syklingen startet bra i den forstand at jeg ikke fikk noen gule eller røde kort(straffetid) for det var så mange at vi syklet nærmest i klynger. Ikke til å unngå de første 2 milene. Men det spredde seg utover etterhvert. Siden jeg valgte å droppe puls, klokke og fartsmåler, hadde jeg ikke noen oversikt, men syklet på intuisjon. Det var tidvis mye vind både forfra og sideveis. I perioder lurte jeg på om jeg drev med vindsørfing eller sykling. Jeg lå så skjevt at jeg trodde hjulet ville lette fra bakken. I nedoverbakke er det litt skremmende, særlig når jeg ligger i bøylen. Fikk litt over midtveis kramper i inside lår. Det var litt for tidlig, så jeg måtte roe det ned og få i meg salt. Det gikk over, men jeg tror ikke jeg satte virkelig farten opp igjen. Bare litt. Tenkte egentlig jeg skulle spare meg til løpingen, så det ble en fin opplevelse.
Tiden ble 5.17 som ikke er spesielt bra, men etter forholdene akseptabelt. Jeg brukte 4.38 i Kalmar.. Mulig beina var litt sliten etter en lang sesong.

Så kom løpingen, som jeg syntes startet bra med et lett løpesteg. Jeg avanserte bra og lå ann til 9.30 et sted(ser jeg i ettertid). Hadde passert en rekke i min klasse, samt en del proffe som startet 15 min. før oss. Jeg merket ikke noe til trettheten jeg tidligere har fått halvveis, men så slo magen seg vrang. Eller det var da jeg oppdaget det, når det gjenstod 15km. Etter et par dobesøk så var jeg på den varmeste delen av løypa med 42 grader og ikke spesielt mye vind. Da kom krampene sigende. Først det ene beinet, så det andre. Så begge samtidig. Da er det ikke mulig å løpe, bare stoppe, tøye ut, og prøve på om omstart. Etter hvert fikk jeg tendenser til kramper i armene(!) det har jeg aldri opplevd før. Jeg vurderte gå resten når det gjenstod 10km. Men så fikk jeg til et slags løp, et strekkløp hvor jeg prøver å strekke beina mens jeg løper. Det roet ned litt krampene og jeg fikk perioder med løp. Ikke spesielt fort, men løp. Da målet begynte å nærme seg måtte jeg bare ta meg sammen. Etter litt kjefting på meg selv gikk det bedre. Men jeg skulle gjerne hatt noen ekstra salttabletter. Først 200 meter fra mål så jeg hva tiden var.
Litt skuffet tuslet jeg over målstreken. Tror jeg til og med ristet på hodet :)
Jeg tapte nokk 10-15min. på trøbbelet og en 60-70 plasser i sammendragt, men sånn er det her. Vanskelig å trene seg til det også. Men i ettertid ser jeg at det er kun Arild Tveiten som har hvert raskere, så helt galt er det ikke.

Men det var den beste tiden blant de norske med rundt 25 min. ned til nesteman Erik Guldhav. Tom Remman som kom på andre plass i Norseman fikk virkelig problemer med løpingen og falt langt ned med tiden 10.36.42.

Kristin Lie gjorde det veldig bra med 3. plass i sin klasse! Det selv etter et sykkeluhell hvor hun gikk i bakken etter 15km sykkel og fikk endel skraper og åpne sår.
 

	like før målgang i en ganske underlig stil

	etter målgang