Ringeriksmaraton 2019

Christoffer Hagen og Simon Pedersen, hadde for fjerde år på rad meldt seg på par-maraton under årets Ringeriksmaraton, som gikk av stabelen lørdag 17. august. For de som ikke kjenner løpskonseptet, er det slik at løypa er delt opp i åtte etapper, og man kan enten løpe den fulle maratondistansen alene, som tomannslag, firemannslag, eller som åttemannslag hvor man løper omtrent 5 km per løper. 

I de tre foregående utgavene av løpet, hadde de kommet på henholdsvis 17.-, 11.- og 5.plass på par-maratonet. Pilen pekte altså i retning pallen, og det var ikke til å legge skjul på at man drømte om pallplass i den 25. utgaven av Norges største maratonstafett.

På forhånd hadde var det bestemt at Simon skulle løpe den første halvdelen, fra start i Vik (i Hole) til veksling i Hønefoss sentrum, mens Christoffer skulle løpe andre halvdel fra Hønefoss og til mål på Jevnaker. Med mye regn og vind som var meldt for løpsdagen, visste guttene at det kom til å bli tøft å bli topp 3. Sammen klarte de likevel å løpe på totalt 2:44:42, som holdt til en andreplass i parmaratonklassen!

Her er noen av guttenes ord og tanker om løpet:

Simon (Del 1 - 1:20:44)

«Prøvde å ikke la meg bli dratt med av de som løp for åtte- og firemannslagene, da jeg visste at de ville holde en mye høyere fart enn det jeg kunne klare på et halvmaraton. Fant en grei utgangsfart, og med litt medvind på de flate strekkene i starten, kom jeg meg gjennom de første 10 km med en god følelse for resten av løpet. Det ble noe tøft med både motvind og motbakke mellom 15 og 17 km, men derifra og inn til veksling i Hønefoss følte jeg meg sterk, og prøvde å  øke forspranget ned til parmaratonlagene bak meg. Etter veksling var det bare å få på seg tørt, og få oppdateringer på hvordan Christoffer lå an i løypa. Var deilig å se han løpe kontrollert inn til 2. plass! Stas å komme på pallen!» 

Christoffer (Del 2 - 1:23:58)

«Med Simons 1:20 på første halvdel og nr. 2 i klassen parmaraton var det bare å løpe for livet ut fra Hønefoss sentrum. Men fornuften innhentet meg fort og jeg forstod at jeg måtte starte i kontrollert tempo for å holde konkurrentene bak meg i en løype med en del stigning de første 10 km. Heldigvis følte jeg meg fortsatt sprek halvveis, for de oppsparte kreftene fikk virkelig kjørt seg i den etterhvert sleipe og våte skogsløypa. Det var bare å løpe på følelse uten å se for mye på klokka. De siste 5 kilometerne ble forsert med energi fra frykten for å bli tatt igjen av halvmaratonløperne bak. Men de kom aldri og vi kunne til slutt cruise inn til 2. plass med god margin. Vinnerne var rett og slett mye bedre enn oss og lite å gjøre noe med (enn så lenge).»

Gratulerer til begge. Utrolig imponerende i øs pøsende regnvær.