Rye-medlemmene Bjarte Nord, Andreas Tinglum og Ketil Heyerdahl fullførte New York Marathon søndag 6. november, på tidene 3.11.54, 3.30.20 og 5.12.49. Vi gratulerer!

Under kan dere lese løpsrapport fra Andreas, samt se noen bilder fra Andreas og Bjarte.

A fairytale of New York

Å løpe New York City Marathon er en magisk opplevelse fra start til mål. Løypa tar oss gjennom alle New Yorks fem bydeler, og det er to millioner mennesker som heier fra start til mål. Løpet kan egentlig ikke beskrives, men vi får gjøre et forsøk.

På løpsdagen skinte sola fra nesten skyfri himmel, og det var ti grader i skyggen. Perfekt løpevær for de 50 000 menneskene som dro grytidlig ut til Staten Island. Fra startområdet ser man Verrazano Narrows Bridge, som er første hindring på turen. Fra start stiger løypa i en drøy kilometer, til midten av brua. Det er bare å holde igjen, passe på å nyte utsikten mot Manhattan, og glede seg til nedoverbakken som bringer oss inn i Brooklyn.

Med en gang man kommer over brua begynner stemningen langs løypa. Jo lenger opp i Brooklyn vi kommer, jo tettere er det med folk. Og New Yorkere elsker maratonet sitt. Det er plakater, musikk og heiarop fra alle kanter. Beina er fremdeles lette, og kilometrene går raskt unna.

Plutselig kommer halvmaratonskiltet, når løypa går over en liten bro og inn i Queens. Folkehavet fortsetter, og løperne kan begynne å glede seg til den dagens tøffeste kilometer opp på Quensborough bridge som bringer oss over til Manhattan. Her er det flere som må gi etter for fristelsen til å gå. På toppen av broa passerer vi 25 kilometer, og vi kan slippe oss ned bakken på mot Manhattan. Der venter det et folkehav som bærer løperne framover.

Vi løper opp 1st avenue. Den har slake, små stigninger, og går rett opp mellom skyskraperne. Løypa er bred, men stemningen er fantastisk takket være publikum. På 1st avenue passerer vi etterhvert 30 kilometer. Nå begynner maraton for alvor. Etter 32 kilometer er det tid for å løpe over til den femte bydelen: The Bronx.

Løypa svinger seg gjennom sørlige deler av The Bronx, over en bro og tilbake til Manhattan og 5th avenue. Folkehavet tar aldri slutt, og stemningen løfter oss framover. Etter ca 37 kilometer begynner løypa å stige svakt. Det er den typen stigning man ikke tenker på på trening, men som mot slutten av et maraton oppleves som et mentalt og fysisk fjell. Vi kommer inn i Central Park, som er lett kupert. Når løypa kommer ut på 59th på sørsiden av parken har vi passert 41 kilometer og kan glede oss til de siste 600 metrene inne i parken, der løypa stiger opp til mål.

Med en gang vi har passert målstreken begynner det som skal prege det neste døgnet: Gratulasjonene. Først fra de frivillige som tar vare på oss etter målgang, og deretter fra alle New Yorkere som man treffer på gata, på subwayen eller på restauranter. New Yorkere vet å sette pris på løperne, og viser det.

New York Maraton sies å være en tøff løype. Men med den stemningen byen og menneskene byr på, så kan jeg ikke tenke meg at det finnes noe lettere sted å løpe de 42095 meterne.

Andreas Tinglum

Medaljen

Fra starten (foto Bjarte Nord)

Dette er broa rett etter start, sett fra sjøen. Ser flat ut, er vel ca 35 høydemeter. (foto Andreas Tinglum)

En meget fornøyd Andreas Tinglum etter løpet!

Bjarte Nord