Rye stilt med hele fire syklister under UCI Gran Fondo World Championships 2017 i Albi, Frankrike forrige helg, Kristin Falck, Maria Kalland, Adelheid Huuse og Kjell Petter Bøgwald.

SK Ryes tidligere verdensmester, Kristin Falck ble den eneste av de 43 norske mesterskapssyklistene som fikk med seg en medalje hjem etter fellesstarten.

– Medaljene hang høyt, jeg er kjempefornøyd med bronse. Og spesielt takk til min kjære Espen, denne medaljen er ikke bare min, den er vår, sier Kristin.

Det var tøffere konkurranse og mer krevende forhold i år enn tidligere. Alle kvinneklassene samt menn fra og med 60 år syklet 97 kilometer med drøyt 900 høydemeter på fellesstarten, mens menn til og med 59 år syklet 155 km og cirka 2000 høydemeter. Men selv om 97-kilometeren var både kortere og flatere, var det ikke noen lett løype.

– Vår løype var mer teknisk og kupert enn jeg trodde, og vi fikk en lengre bakke og noen kneiker som skapte splitt i feltet, sier Kristin til Landevei.no.
– Det var litt for kort tid mellom puljene, og det gjorde at det ble litt klabb og babb med grupper som kjørte hverandre inn og ryttere som fikk haik opp igjen til andre grupper. Dette førte til en del nervøsitet, og en del knall og fall, forteller Kristin.

Forfulgt av uhell

VM-debutant Adelheid Huuse var forfulgt av uhell. Først ble sykkelen hennes stående igjen i Brüssel i hele tre dager på grunn av streik. Hun fikk låne en landeveissykkel med campagruppe i siste liten. Men å stille til start i VM på en ukjent landeveissykkel som hun hun knapt hadde rukket å sitte på, med et nytt girsystem hvor hun ikke greide å få girene til å sitte, uten å ha sjekket løypa i forkant og med bare en kort oppvarming i beina, var svært stressende, og hun var derfor helt uten tenning på startstreken, i følge henne selv.

– Jeg fikk også to store bremseslader underveis. Det var veldig leit at tempoen skulle ende slik, sa Adelheid i etterkant. Det var denne øvelsen jeg mente var min beste sjanse i dette mesterskapet. Å bli nr. 11 av 29 i VM med dette utgangspunktet, er jo bra, men det eneste jeg lurer på nå er hvor bra det kunne ha vært, hadde jeg fått konkurrere på lik linje med de andre.

Derfor var hun ekstra spent før fellesstarten da hun endelig hadde fått igjen sin egen sykkel. Men igjen var hun uheldig, og nå ble det riktig dramatisk.
– Jeg var for defensiv i feltet, og var derfor for langt bak da feltet ble brutt opp i den lange bakken. Til min overraskelse greide en liten gruppe av oss å kjøre inn igjen tetgruppen i min pulje, der Kristin lå, i det alle bakkene var unnagjort. Med bare 15 km flatt igjen skjønte jeg at jeg nå hadde sjanse på en virkelig god plassering. Men jeg rakk bare så vidt å tenke tanken før det det plutselig lå en sykkel på bakken foran hjulet mitt i en nedkjøring, forteller Adelheid.
– Det er det siste jeg husker før jeg lå på bakken selv. Jeg tok bakken med hodet først, i minst 50 km/t. Det hjalp nok at jeg besvimte da hodet traff bakken, slik at jeg var helt slapp da jeg ble kastet rundt i resten av fallet. Hjelmen er knust. Det samme er sykkelen. Heldigvis er hodet mitt ikke det. Første gang på innsiden av en ambulanse med blålys for min del. Det ble ni timer på fransk sykehus, men jeg kunne heldigvis gå ut døra selv på kvelden og dra hjem dagen etter. Har slått meg veldig i pannen og hodet (hjernerystelse) samt i korsryggen. Forstuet fingrene på venstre hånd, men utrolig nok ingen brudd. Skrubbsår og brannsår over hele kroppen, slått ut skår i fortennene samt knust telefonen. Ser ut som om jeg har deltatt i boksekamp, ikke sykkelritt, forteller hun.

– Dette var virkelig ikke mitt VM! Men jeg vet nå at jeg er god nok til å være med å kjempe i toppen her. Jeg får ta med meg det jeg kan, og er svært revansjesugen. Dette har gitt meg stor motivasjon til vintertreningen, og VM i Italia er nå mitt store mål for 2018, sier hun.

Adeheid Huuse til start på tempoen

En flott sykkelopplevelse

Maria Kalland, som også var med i VM i 2015 hadde en flott sykkelopplevelse.

– Det var tydelig at nivået har blitt høyere de siste årene og det var mange elitesyklister og tidligere profesjonelle syklister som deltok, sier Maria. I alt var det 57 ulike nasjoner som var representert.

– Både tempoløypen og løypen for fellesstarten var teknisk krevende og spennende løyper, så begge rittene var morsomme og utfordrende å delta på. Noe uvant imidlertid var den veldig høye temperaturen på over 30 grader, så den norske tempodrakten/nasjonaldrakten og svart hjelm under temporittet er nok dessverre ikke det mest optimale under disse forholdene, sier hun.
I følge NCF var det opp mot 43 kveldene grader på ettermiddagen den dagen tempoen gikk.

– Under temporittet kjørte jeg hardt den første halvdelen av rittet, men merket godt temperaturen den siste halvdelen, så jeg følte flyten ikke helt kom tilbake etter det. Klarte likevel å pushe det siste inn på stadion, som sikret meg 9. plass av 21 startende i D35/39. Personlig mål i år var å komme inn blant topp ti i mi aldersklasse på Temporittet, så jeg var veldig glad når jeg fikk vite at målet var nådd etter at jeg hadde krysset mållinjen og var vel inne, forteller Maria.

Maria Kalland i fellesstarten

– På fellesstarten hadde vi fått beskjed av arrangøren, på briefingen for de som skulle delta, dagen før at vi skulle komme til startområde 15 minutter før start. Jeg ble derfor veldig stresset når jeg kom 16 minutter før og måtte trenge meg gjennom en stor folkemengde av syklister som skulle starte i puljene etter for i det hele tatt å komme meg frem til min egen pulje. Jeg har hørt i ettertid at de mest rutinerte hadde ventet i 75-120 minutter. Jeg fikk derfor en dårlig posisjon allerede fra start, og ble stående som en av de siste i mitt felt på 103 syklister i D19-39. Ettersom vi brukte begge veibanene, klarte jeg derfor aldri å komme meg tilstrekkelig frem i feltet før den lengste bakken etter 3,5 mil, uten å skape en farlig situasjon for både meg og de andre. Fronten av feltet gikk derfor fra meg i denne bakken, men jeg klarte sammen med 6-7 andre damer å komme meg relativt raskt opp til toppen. Derfra gikk det radig nedover. Dessverre trodde jeg at det ikke var lov å henge seg på andre grupper som passerte fra de andre damefeltene som startet 7-14 minutter etter oss, så mistet nok en god del plasseringer på grunn av det. Synes likevel at det gikk unna, og selv om jeg kjørte størsteparten av rittet og siste 10 km i front, klarte jeg å spurte meg inn til en 35. plass av 57 startende damer i min alderskategori. Så da er det vel all grunn til å være fornøyd!

Flere damer ønskes!

– Kort oppsummert synes jeg det var morsomt å sykle med så mange sterke damer fra så mange ulike nasjoner, jeg har fått en super erfaring og fikk noen fine dager i sykkelnasjonen Frankrike. Det eneste jeg skulle ønske var at jeg ikke hadde vært den eneste damen fra Norge i mitt felt. Jeg vet at Rye har mange sterke damer, også i min aldersklasse, så håper noen av dere vurderer å kvalifisere dere ved neste anledninger. Det hadde vært gøy om vi var flere som kunne hjulpet hverandre til gode plasseringer, kanskje neste år!!?, avslutter Maria.

Tar du utfordringen?

Maria Kalland i fellesstarten

Maria Kalland i fellesstarten

Mer om veien til VM kan du lese her.